Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kålrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

kulturplante med stor, etande rot;
Brassica napus var. rapifera

klumprot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

sjukdom som lagar knollar på kålrot, neper og kål

kålrabi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk , av cavolo ‘kål’ og rapa ‘roe’

Tyding og bruk

kålrotstappe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gnafse

gnafsa

verb

Opphav

samanheng med gnage

Tyding og bruk

ete i små betar;
Døme
  • gnafse på ei kålrot;
  • makkane har gnafsa i seg kjøtet

stengelknoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

overjordisk (til dømes hos kålrot) eller underjordisk (til dømes hos potet) svollen del av stengelen som inneheld opplagsnæring

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til toppfrå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rotfesta seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    utrydde, fjerne for godt